tag:blogger.com,1999:blog-56616259318427834402024-02-18T22:57:21.590-08:00Live(t) i EcuadorKlar, ferdig, gå - så kan eventyret begynneLivehttp://www.blogger.com/profile/01276820113926403488noreply@blogger.comBlogger23125tag:blogger.com,1999:blog-5661625931842783440.post-62424638370006252352009-08-15T03:34:00.000-07:002010-11-20T04:05:29.694-08:00Barn og fulle folkBarn og fulle folk har ofte mange ting til felles. Det er for eksempel fra barn og fulle folk man hører sannheten. Det er likevel første gangen jeg synger "Kjære Gud jeg har det godt" med en full 20-åring.Livehttp://www.blogger.com/profile/01276820113926403488noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5661625931842783440.post-78388127308944331692009-03-19T06:07:00.000-07:002009-03-19T06:52:43.113-07:00Å komme tilbakeNå har jeg landet på norsk jord etter fire og en halv måned på tur. Hvertfall rent fysisk. Her i Norge gjelder det å finne tilbake til hverdagslivet med de sedvanlige rutinene, livsrytmen. Jeg må også finne tilbake til "meg selv", for det ser ut til at det er litt rot i det kulturelle senteret mitt i hjernen. Men hvem er jeg nå? Den sosiale rollen jeg hadde i Ecuador er ikke den samme jeg hadde i Norge før jeg dro. Hvilken rolle jeg har nå, det aner jeg ikke.<br /><br />Jeg har skiftet ut deler av meg selv (nei, jeg har ikke kuttet av meg et bein og satt på et nytt). De mest sentrale delene er der fortsatt, vil jeg tro, både mentalt og kroppslig. Men å få innblikk i hvordan en gjennomsnitts ecuadorianer tenker har gjort noe med hvordan jeg har begynt å forholde meg til andre, og hva jeg selv tenker.<br /><br />I Ecuador er fellesskapet viktig. Dette er en verdi jeg har adoptert mens jeg var ute, og som jeg skulle ønske at overtok plassen for den individualistiske tenkemåten som er et kulturelt trekk i Norge. Når man kommer inn i et rom, er det viktig å hilse på alle som er der inne, kjente som ukjente (vel, dette kommer selvfølgelig an på om det er 4 eller 40 mennesker som er i rommet). Ingen blir oversett, og alle deler opplevelsen av at de er i dette rommet <em>sammen</em>. Tenk over det. Sett at du er på besøk i huset til en venn, og er med denne vennen inn på kjøkkenet. Der sitter din venns far med tre kamerater. Enten kan du velge å hilse på den lille gjengen som sitter der, og kanskje slå av en kort prat om løst og fast. Eller, så kan du la gjengen sitte i fred, du har jo tross alt ikke noe med dem å gjøre. De er din venns fars kamerater, og de vil sikkert prate om sitt.<br /><br />Kanskje dette ikke sier deg noe. Hilser vi ikke på hverandre i Norge, kanskje? Og det gjør vi jo, selvfølgelig. Men det er en helt annen holdning, et annet fokus som er å finne i Ecuador.<br />Det jeg mener, er at alle <em>har</em> jo faktisk noe med hverandre å gjøre, selv om man kanskje later som man ikke har det. Bare det at man er på samme sted til samme tid, gjør at en har grunn til å forholde seg til hverandre.<br /><br />Jeg tror ikke at jeg kommer til å finne fram til det jeg-et jeg var da jeg dro. Men det viser vel egentlig bare at ting har gjort inntrykk.<br /><br />Og jeg har ikke landet enda. Ikke mentalt. Jeg tror fortsatt at jeg kan gå i butikker på søndager, og at de er åpne til langt på kveld. Jeg tar fortsatt meg selv i å skulle til å hilse på mennesker jeg ikke kjenner med et kyss på kinnet, bare fordi vi deler opplevelsen av å være i samme rom. Og enda er det ting jeg gjør og tenker som ikke hører til her.Livehttp://www.blogger.com/profile/01276820113926403488noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-5661625931842783440.post-72936285847132643772009-03-04T12:23:00.000-08:002009-03-04T12:54:26.646-08:00On the road againDersom du har fulgt med paa min medreisende Kristin Skjoetskifts blogg i det siste, vet du kanskje at Cañar, byen hvor vi bor, kanskje ikke er det mest urbane og folkerike stedet paa jord. Vel er det koselig paa hytta vaar paa fjellet, men i lengden kan det kanskje bli litt vel mye ullstilongs og peisfyring. Etter x antall uker paa hyttetur, fikk vi litt smaasted-angst, og bestemte oss for aa dra paa ferie til hovedstaden Quito.<br /><br />Mye kan sies om vaare opplevelser i storbyen - for de er mange og gode - men jeg vil likevel ikke fortelle om alle attraksjonene som er aa finne der. Det kan Kristin, som er litt mer glad i detaljer, faa ta seg av. Vaare eventyr startet i Baños, der de fortiden feirer karneval med aa dynke hverandre i vann og skum paa spraybokser. Dette er en naturperle omgitt av hoeye fjell, fossefall, en vulkan og varme kilder. Her fikk vi proeve oss baade i det vaate og det luftige element - hvertfall noen av oss. Turen gikk videre til hovedstaden, og her startet vaare opplevelser i en evig lang koe.<br /><div> </div><div>Bak oss i koen stod nemlig en merkelig skapning med cowboyhatt som snart skulle bli vaar nye venn. Det var tyskeren Bastian - som i og for seg er verdt et helt antropologistudie. The funny Farmer and the crazy Christians, som den litt rare sammensetningen av folk kalte seg selv, hadde en fin tid sammen som forlatte europeere i Soer-Amerikansk karnevalsfeiring. Og karnevalsfeiring er ikke noe aa spoeke med! Her slipper ingen unna - gamle, unge, kvinner og menn dynker hverandre i det de har for haanden. Det vaere seg boetter med vann, skum, egg og mel, og andre matvarer. Her ser du bilde av tre slitne, klissvaate karnevalslekere.</div><br /><br /><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUyWtN0txD7byTAwC3lb1VtwCEThDnPPG-2AJzZEDgNJ2YMxNevLNNL3j69OOcO-7_duPI7V3YWqAmtkkTet37qRRY7AU_ykUYCy13ZtE_-j1ESvua7VrCl2nMQnh1pfU1HgGuIWwnivI/s1600-h/P1030861.JPG"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5309436982334816850" style="WIDTH: 240px; CURSOR: hand; HEIGHT: 320px" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUyWtN0txD7byTAwC3lb1VtwCEThDnPPG-2AJzZEDgNJ2YMxNevLNNL3j69OOcO-7_duPI7V3YWqAmtkkTet37qRRY7AU_ykUYCy13ZtE_-j1ESvua7VrCl2nMQnh1pfU1HgGuIWwnivI/s320/P1030861.JPG" border="0" /></a></div><br /><div></div><br /><div>Man kan heller ikke vaere i Ecuador uten aa besoeke streken som deler jordkula i sine to respektive halvdeler, nemlig ekvatorlinja (ja, det er nok derfor Ecuador heter det det gjoer). Malene og Live staar her paa hver sin side av jorda. Ganske sykt, eller hva?</div><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDWt1FnO5xV82ejHT2zTmDpwVBI8biB8SwvPtaQkWYCjeW5vupiSSOBYrsZ3iEb0kYfdWQBMqodQ3vj8HTTy0TUuk_M7ny12-ALJwG_HADqSUBRtPPfSXZRqJ5kaSlccvz5J20sdFZzqY/s1600-h/P1030823.JPG"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5309438347344433762" style="WIDTH: 240px; CURSOR: hand; HEIGHT: 320px" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDWt1FnO5xV82ejHT2zTmDpwVBI8biB8SwvPtaQkWYCjeW5vupiSSOBYrsZ3iEb0kYfdWQBMqodQ3vj8HTTy0TUuk_M7ny12-ALJwG_HADqSUBRtPPfSXZRqJ5kaSlccvz5J20sdFZzqY/s320/P1030823.JPG" border="0" /></a></div>Livehttp://www.blogger.com/profile/01276820113926403488noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-5661625931842783440.post-61190443756786792062009-01-25T15:36:00.000-08:002009-01-25T15:37:16.470-08:00Et livets underAv og til lurer jeg på om jeg egentlig vet hvor heldig jeg er. Om jeg skjønner hvilket privilegium det er, å få oppleve alt det jeg gjør.<br /><br />Jeg har ingen relevant utdannelse, jeg hadde egentlig ingenting der å gjøre. Likevel fikk jeg være med å se på at et lite barn kom til verden.<br /><br />Klokka var halv tolv om natta da hjelpepleieren kom og banket på døra vår. ”Parto!” (fødsel), ropte hun. Vi kledde oss i grønne frakker og forberedte oss mentalt på det som snart kom til å skje. Jeg fikk støtte hodet til barnets mor mens hun arbeidet. Hun var ei 17 år gammel indianerjente, og bitteliten. Bittelite var barnet og, det veide kun et par kilo.<br /><br />Etterpå var det ikke snakk om å kunne gå til sengs igjen. Vi stod utenfor klinikken i regnet og lo og gråt om hverandre. En nybakt bestemor gliste til oss i det hun dro hjem til seg for natten. Av alt det utrolige vi har fått se i dette landet er dette det aller, aller største – ingen tvil om det.Livehttp://www.blogger.com/profile/01276820113926403488noreply@blogger.com8tag:blogger.com,1999:blog-5661625931842783440.post-12720155758911555632009-01-25T15:21:00.000-08:002009-01-25T15:36:25.225-08:00Farvel, GuayaquilNå har vi vært i byen som vi til å begynne med ikke var så glade i i nesten to måneder. Vi har vendt oss til synet av søppel og fattigdom, lyder og lukter – alt det som tidligere gjorde at Cuenca trakk en fordel i vår bedømmelse av byene. Men dette stedet har også sin skatt, som vi har vært så heldige å få lære å kjenne; menneskene i denne byens åpenhet, gjestfrihet og elskverdighet likner ikke noe annet jeg før har sett.<br /><br />Det var kanskje med enda tyngre hjerte enn sist at vi har avsluttet en del av oppholdet vårt her i Ecuador for å begynne på den aller siste delen i fjellene. Avskjeden med den ecuadorianske familien som vi har bodd så tett sammen med, og våre to gode venner Mario og Miguel, var absolutt verst. Bønnestunden sammen med guttene og minnet om lille Paul som hylte ut av vinduet i leiligheten da vi klatret inn i taxien for å dra er øyeblikk vi kommer til å huske på.<br /><br />Nå er vi godt installert i den nye leiligheten vår i Cañar. Her er veldig mye finere og renere enn i Guayaquil – men fy så kaldt det er! Det er uvant å skulle ta på seg ullundertøy og tjukke jakker etter oppholdet i Guayaquil, hvor vi helst hadde på oss minst mulig. Men, vi ser på det som en grei overgang til å komme hjem til et kaldt og snøkledd Norge.<br /><div></div><br /><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgQBwUvBTMdlj9tfStTnzEwNt8014lYCEXRI9rAsUOP4v03cVFAIxyiXI27RF-mx2bA4XJatPluIackVhyphenhyphenc0tzpMXkdcEMBpov3TcJukwpEgGx2F5c9ufBeM3WJMMhyM4tFXmRYOxLqJRM/s1600-h/Desember-januar+030.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5295376724312048898" style="WIDTH: 240px; CURSOR: hand; HEIGHT: 320px" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgQBwUvBTMdlj9tfStTnzEwNt8014lYCEXRI9rAsUOP4v03cVFAIxyiXI27RF-mx2bA4XJatPluIackVhyphenhyphenc0tzpMXkdcEMBpov3TcJukwpEgGx2F5c9ufBeM3WJMMhyM4tFXmRYOxLqJRM/s320/Desember-januar+030.jpg" border="0" /></a> </div><br /><div>Miguel<br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEikeVadNefPM0B-pRcKX8e905_bg6lwggCWr1ye3un9juCrFh-r-kf-nbEExqmJBt_aocs0LBfhXTBGrwBWie_pjrYIxM4b-DPwn-0y3Zqerxc2Byvqj1t-K2Gda1fjALqlA-Xdao9L1TE/s1600-h/Desember-januar+058.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5295376707690907586" style="WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEikeVadNefPM0B-pRcKX8e905_bg6lwggCWr1ye3un9juCrFh-r-kf-nbEExqmJBt_aocs0LBfhXTBGrwBWie_pjrYIxM4b-DPwn-0y3Zqerxc2Byvqj1t-K2Gda1fjALqlA-Xdao9L1TE/s320/Desember-januar+058.jpg" border="0" /></a> </div><br /><div>Mario, Andrés, Kathy,oss og Grete paa bursdagsfesten<br /></div><br /><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhAULsr_LwB38vMNYjVXWMv69jq97tXqeh2Um_q8kY1b5ca4uXv62nlL41HGxhl7cKJpORmcizbJZVwYT8PQ0rCWcSqjGbyV8Hd8zdEENZEa9mJT7Gw9iHLFsIzQTdC2wAvHgFeusddLEQ/s1600-h/Desember-januar+011.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5295376721700790466" style="WIDTH: 240px; CURSOR: hand; HEIGHT: 320px" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhAULsr_LwB38vMNYjVXWMv69jq97tXqeh2Um_q8kY1b5ca4uXv62nlL41HGxhl7cKJpORmcizbJZVwYT8PQ0rCWcSqjGbyV8Hd8zdEENZEa9mJT7Gw9iHLFsIzQTdC2wAvHgFeusddLEQ/s320/Desember-januar+011.jpg" border="0" /></a><br />Kathy og Malene fyller aar: Kathy blir 18, mens Malene blir 20<br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhPTrhSVoFYAye6G4Mf2gMfXX7z4TXOFSqhWfcx31i71laC-FEcZ-gGmc1w_RbI-Xg441bpnsqbZOV7pLTKEKodT7g1iiYO_4M1P3jhtg2hX9yM76duCjyIn85jgooiUTYaRIJKBaJO4L8/s1600-h/Desember-januar+057.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5295378958266885586" style="WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhPTrhSVoFYAye6G4Mf2gMfXX7z4TXOFSqhWfcx31i71laC-FEcZ-gGmc1w_RbI-Xg441bpnsqbZOV7pLTKEKodT7g1iiYO_4M1P3jhtg2hX9yM76duCjyIn85jgooiUTYaRIJKBaJO4L8/s320/Desember-januar+057.jpg" border="0" /></a><br />Jorge og jentene<br /><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBG_wG1BoaYechTWU1mY4TgZnixqEGFj-IyD3X21-XvVS5KIZHIeUrWEnwZNHvgZLQIN_D92xT41fylP96EEdwXPacD4eKZzkf0XX31Cl9TIKfhbsjcmpu1Nv7gc6I2EnC8GlnjhkMJn0/s1600-h/IMG_2050.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5295376700220130002" style="WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBG_wG1BoaYechTWU1mY4TgZnixqEGFj-IyD3X21-XvVS5KIZHIeUrWEnwZNHvgZLQIN_D92xT41fylP96EEdwXPacD4eKZzkf0XX31Cl9TIKfhbsjcmpu1Nv7gc6I2EnC8GlnjhkMJn0/s320/IMG_2050.jpg" border="0" /></a><br />Fire av de seks barna i familien García; (f.v.) Naomi, Israel, Paul og Rebeca<br /><br /><br /><br /><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtXvX6gqA8igUdLQ_daOjnuUq5JId3bAkFQTnJurT_CZXBaaxgWPfjg2altKBuPNHdIyo8We-eWdMQHj_HHjg62ZKq_3yL3o025dAm4yOZHFW76M5zo6WvRE9f8_YexHsBCbweDU3FhTg/s1600-h/IMG_2059.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5295376690010472514" style="WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjtXvX6gqA8igUdLQ_daOjnuUq5JId3bAkFQTnJurT_CZXBaaxgWPfjg2altKBuPNHdIyo8We-eWdMQHj_HHjg62ZKq_3yL3o025dAm4yOZHFW76M5zo6WvRE9f8_YexHsBCbweDU3FhTg/s320/IMG_2059.jpg" border="0" /></a><br />Aller siste dagen i Guayaquil tok vi med barna paa Malecón<br /><br /></div></div></div>Livehttp://www.blogger.com/profile/01276820113926403488noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5661625931842783440.post-79135128757004777582009-01-08T17:23:00.000-08:002009-01-08T17:46:21.898-08:00Romjul uten like<div><div><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEicqxmOT_0TtLM5KAW-iubmWsUYC2_dJJUu6P_bQRKDuIFH5jaY8qTSDPKXLZZGYxnQH337L7k6H7lp_DRcHrw69GJA7V4wyDfLNcz1Lmy2UU0sZt987rsEGs_y76pLubUnb_RggG7vY5A/s1600-h/P1020611.JPG"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5289101028517707026" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEicqxmOT_0TtLM5KAW-iubmWsUYC2_dJJUu6P_bQRKDuIFH5jaY8qTSDPKXLZZGYxnQH337L7k6H7lp_DRcHrw69GJA7V4wyDfLNcz1Lmy2UU0sZt987rsEGs_y76pLubUnb_RggG7vY5A/s320/P1020611.JPG" border="0" /></a>Mens fedrene i hjemlandet har spist seg fete på småkaker og ribbe, fyrt i peisen og fryst av seg håret på leggene, har Team Ecuador gjort seg opplevelser helt utenom det vanlige denne romjulen. De har ikke drukket kaffe og dormet seg innendørs – nei, Team Ecuador har levd i ett med naturen og det den har å by på. Snøen ble byttet ut med stekende sol og ribben med piraja. Julegranen, eller palmen, ble pyntet med aper, og i stedet for nyttårsraketter har vi nydt synet av ildfluer og stjerneskudd. Team Ecuador har vært på JUNGELTUR.<br /><br />Det å dra på jungeltur er ikke bare-bare. I jungelen finnes mange farlige ting, som for eksempel giftige edderkopper, slanger og caymaner. En cayman er en slags alligator, bare litt mindre. Men de var store nok. Det syntes i alle fall vi der vi rodde i en smal uthulet trestamme på Napo-elva, og caymanøyne lyste mot oss fra alle kanter i nattemørket.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEidiNuPrqtW4-Ip0dv4YdzKkJFSC652lwMryeWUEG8MKdHG2aTuiYqR-3nkciv8PgMKt9nKWv0BtrOxMRbDtlXvcmjD9352v4HU3y7CXunYUjhRui9nn3p4E-qNlychObDbEabebmIRdks/s1600-h/Jungeltur+037.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5289102515140804754" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 240px; CURSOR: hand; HEIGHT: 320px" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEidiNuPrqtW4-Ip0dv4YdzKkJFSC652lwMryeWUEG8MKdHG2aTuiYqR-3nkciv8PgMKt9nKWv0BtrOxMRbDtlXvcmjD9352v4HU3y7CXunYUjhRui9nn3p4E-qNlychObDbEabebmIRdks/s320/Jungeltur+037.jpg" border="0" /></a>Men det er ikke hva som er farlig man skal tenke på når man er på jungeltur, særlig ikke når det fins så mange andre ting å fokusere på og undre seg over. Hvordan Quichuaindianerne en gang har levd kun av det de har fått fra skogen, er et eksempel. Trær og planter med spennende funksjoner som dekker medisinske behov og fyller opp snekkerens verktøykasse (vi fant blant annet blader som fungerte fint som sandpapir), mat og ansiktsmaling er bare en brøkdel av alt det spennende som er å finne i den store skogen.<br /><br />Venner er det heller ikke vanskelig å få så langt vekk i fra ”sivilisasjonen”. Det tok oss omtrent fem minutter før apen Nils Reidar kom og hilste på oss, og det ble fort et varmt og intenst forhold oss i mellom. Om kvelden ble vi beriket med gamle indianerfortellinger om månen og Boaslangen fortalt av en ekte indianergutt. Han het Tarzan og bodde i trærne sammen med apene, i hvert fall i følge ham selv.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgzmOHKTiwa5PUz06tDhpkA-RF4-qqtQMyb0Hnwo_OeTLQh-YPh-cOfA3XaBiAs5mp7BreQadt7uhQb5pUt-pFR_vv1sUVRTLSkeKyJwmTJlxxXHOo87nT6UpRhWvtn77khzTU1_g1N_Gc/s1600-h/P1020587.JPG"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5289103615441745058" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgzmOHKTiwa5PUz06tDhpkA-RF4-qqtQMyb0Hnwo_OeTLQh-YPh-cOfA3XaBiAs5mp7BreQadt7uhQb5pUt-pFR_vv1sUVRTLSkeKyJwmTJlxxXHOo87nT6UpRhWvtn77khzTU1_g1N_Gc/s320/P1020587.JPG" border="0" /></a>Fem dager var vi ute på jungeleventyr. Det var vært utrolig spennende, men vi vil også si at det har vært litt godt å komme tilbake til storbyen igjen. Det som i hvert fall ikke er til å sette på en krakk (les: stikke under en stol), er at vi er nå mange myggstikk, skitne klær og et sett pirajatenner i tillegg til mange uforglemmelige minner rikere.</div><div> </div><div>(Beklager mangelen paa bilder, men dette gikk gruelig tregt. Smoer dere med taalmodighet!)</div></div></div>Livehttp://www.blogger.com/profile/01276820113926403488noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-5661625931842783440.post-8062302941451038552009-01-05T12:17:00.000-08:002009-01-05T12:20:28.608-08:00Tusen, tusen takk!Jeg vil benytte den anledningen det gir seg at jeg har blogg til aa takke alle som har gitt meg en julegave i form av innskudd paa bankkontoen:<br /><br />NAA FAAR JEG DRA TIL GALAPAGOS!<br /><br />Vi drar torsdag 15. januar. Gled dere til bilder, folkens!Livehttp://www.blogger.com/profile/01276820113926403488noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5661625931842783440.post-83040542899637273342008-12-16T13:31:00.000-08:002008-12-16T13:41:26.796-08:00Bedre sent enn aldri<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiQuvrWaXxuoTxb2NDmOTqu9SsciuuDfXu9qVH8kEaFMCEC0alf0hj-Ac2j_0IyT0SgcX4iz5R-E0yGIaxfR_grsFOBMrsb4uw047TMfilz6hQqOOGv4yzZkp7l41QsIcM4d13wCrPnDzM/s1600-h/Cuenca+nov08+007.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5280505254521489954" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 240px; CURSOR: hand; HEIGHT: 320px" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiQuvrWaXxuoTxb2NDmOTqu9SsciuuDfXu9qVH8kEaFMCEC0alf0hj-Ac2j_0IyT0SgcX4iz5R-E0yGIaxfR_grsFOBMrsb4uw047TMfilz6hQqOOGv4yzZkp7l41QsIcM4d13wCrPnDzM/s320/Cuenca+nov08+007.jpg" border="0" /></a> <a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNL1rwy0Vmu76q47yX7zZj9j8MEK9E54LKMp2pZeM1OqiVpQR78xuvbKbpkSnK43qaov6JtMb_m0w8S4WdrkgiJZavj5_Yhm8QSChtfSjRviXYewaFH-8HvsyYnOgEzAIMnxyZGxV_Xr8/s1600-h/Desember2008+016.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5280505227855103650" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 240px; CURSOR: hand; HEIGHT: 320px" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNL1rwy0Vmu76q47yX7zZj9j8MEK9E54LKMp2pZeM1OqiVpQR78xuvbKbpkSnK43qaov6JtMb_m0w8S4WdrkgiJZavj5_Yhm8QSChtfSjRviXYewaFH-8HvsyYnOgEzAIMnxyZGxV_Xr8/s320/Desember2008+016.jpg" border="0" /></a><br /><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgioWqp4tcTvot0NNnecOYdIzKG-KyWGP07cAWHL_u7PADZOzxl73gQrNANnqEGGM6d1PignVYKgnKKqWOZfo7PHcym8Y_hzeg75tc_Qd18JhN2gZqsH9U1C8NNXUWfu6Po0n_XZfzaeiA/s1600-h/Cuenca+nov08+008.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5280505253223738786" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgioWqp4tcTvot0NNnecOYdIzKG-KyWGP07cAWHL_u7PADZOzxl73gQrNANnqEGGM6d1PignVYKgnKKqWOZfo7PHcym8Y_hzeg75tc_Qd18JhN2gZqsH9U1C8NNXUWfu6Po0n_XZfzaeiA/s320/Cuenca+nov08+008.jpg" border="0" /></a> <a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjeVu1Y3URnXGHWTS0drwauw8d-mD-6NxTnnlGViFhoGn8zmeNZVU46gOKq2w-MZElC3zkeWwMTq2ufQaGprbzFfWdN6h-lkA5NcZSC-tNK49XKEE0orpHreVEKDEf_YzNTGJnzxhedAfY/s1600-h/Desember2008+020.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5280505232593311234" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 240px; CURSOR: hand; HEIGHT: 320px" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjeVu1Y3URnXGHWTS0drwauw8d-mD-6NxTnnlGViFhoGn8zmeNZVU46gOKq2w-MZElC3zkeWwMTq2ufQaGprbzFfWdN6h-lkA5NcZSC-tNK49XKEE0orpHreVEKDEf_YzNTGJnzxhedAfY/s320/Desember2008+020.jpg" border="0" /></a></div><div></div><div></div><div></div><div></div><div><br /><br /></div><div><br /><br /><br /><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVgcrlST4xAwGRLLalIqvxOOs_WqjIDw0Vm-i8s3NqHzlLews0M0QXoNoJ338HLCPTjAzm9p-mHzUQ_OD4Txp4Kqda2G_hvkmHKn3DTHa4SNzAKrMOt6OBP4_G7QztmaHw0Ixw-hK1lcg/s1600-h/Desember2008+019.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5280505233631777394" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVgcrlST4xAwGRLLalIqvxOOs_WqjIDw0Vm-i8s3NqHzlLews0M0QXoNoJ338HLCPTjAzm9p-mHzUQ_OD4Txp4Kqda2G_hvkmHKn3DTHa4SNzAKrMOt6OBP4_G7QztmaHw0Ixw-hK1lcg/s320/Desember2008+019.jpg" border="0" /></a> Mi familia Cuencana; Teodoro, Elisabeth, Andrés y el gato Algodon (katten Bomull)<br /><br /><br /><br /><div><br /><br /><br /><br /><br /><div></div></div></div></div>Livehttp://www.blogger.com/profile/01276820113926403488noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-5661625931842783440.post-69017153271205944952008-12-12T04:54:00.001-08:002008-12-12T04:54:37.483-08:00Av og til lurer vi på om folk har noen som helst form for sosiale sperrer her i dette landet. At folk stirrer på oss, hilser og sier "niñas guapas, bienvenidas a Ecuador" (Søte jenter, velkommen til Ecuador) er daglig kost. Men i dag da vi gjorde innkjøp tok det litt av, synest vi. To gutter i samme ærend som oss oppførte seg litt merkelig i forhold til alderen – de dyttet i hverandre mens de kikket på oss, og lo. Noe var i gjære.<br /><br />Her i Ecuador er det slik at butikken har egne ansatte til å kjøre varene til kunden ut til bilen eller taxien. ”Kjøreren” vår flirte og så lurt på oss da han gav oss en lapp. En mailadresse. Vi forstod med en gang hvem den var fra – de to guttene hadde tydeligvis kjempet om hvem som skulle overbringe lappen med adressen på. Tragisk!<br /><br />Etterpå stakk vi selvfølgelig rett hjem for å skrive mail… Eller ikke?Livehttp://www.blogger.com/profile/01276820113926403488noreply@blogger.com8tag:blogger.com,1999:blog-5661625931842783440.post-6778932590878572942008-12-04T16:12:00.000-08:002008-12-04T16:22:02.670-08:00FastFactsVi har flyttet. Ny by. Paa nytt maa vi bli kjent med nye mennesker, gjoere oss kjent i gatene, laere oss "costumbres". Hva er det paa norsk? Jeg glemmer.<br /><br />Alt her er helt annerledes fra det vi er vant med fra vaart kjaere Cuenca. Menneskene snakker vanvittig fort, helt til de forstaar at vi ikke klarer aa henge med. Her er varmt, og jeg har forelsket meg i en psykisk utviklingshemmet danseloeve.<br /><br />Det er saa mye aa si at jeg gir opp aa begynne aa fortelle. Ta heller en kikk paa min kompanjong Kristins blogg (som er linket lenger nede paa siden) for aa faa mer rasjonelle fakta.Livehttp://www.blogger.com/profile/01276820113926403488noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5661625931842783440.post-56288573356032860682008-11-19T13:24:00.000-08:002008-11-19T13:43:43.784-08:00Smaa og store prestasjonerNaar en drar saa langt som det jeg har gjort naa, maa man begynne helt paa nytt igjen aa laere en hel del elementaere ting. Det aa snakke, aa spise riktig, aa bruke det riktige kroppsspraaket faller oss ganske naturlig naa man er i vandte omgivelser, men kan vaere vanskelig aa faa til i et nytt samfunn et annet sted i verden. Fordelen med aa starte fra baann av, slik vi gjoer naa, er at vi ser stor fremgang i laeringen. Her er noen smaa og store prestasjoner fra min side:<br /><br /> - Jeg har vasket klaer for haand, og det ble nesten rent. Mer effektivt enn vaskemaskinen, skulle det senere vise seg.<br /><br /> - Ettersom kniv og gaffel kun er til bruk paa restaurant, er skjeen omtrent det eneste spiseredskapet som brukes i hjemmene her i Ecuador. I dag spiste jeg altsaa koteletter med skje.<br /><br /> - Vi kommer oss fra sted til sted med taxi og buss uten problemer - paa spansk!<br /><br /> - Vi har saalangt overlevd trafikken her, til tross for at ingen egentlig foelger trafikkreglene her. En prestasjon, vil jeg si.<br /><br /> - Vi har klart aa holde oss friske, til tross for uhygieniske tilstander rundt omkring.<br /><br />Andre mer eller mindre interessante opplysninger:<br /><br /> - Det tok meg nesten uke foer jeg saa en eneste edderkopp, men den var til gjengjeld det stoerste jeg noen gang har sett. Det var forsaavidt ogsaa en prestasjon, ettersom denne typen sjelden viser seg for folk.<br /><br /> - Her i Cuenca er vi litt trafikkfarlige, har vi funnet ut. Folk klarer ikke aa holde oeynene sine paa veien naar de kjoerer bare av forundring over vaar hvite hud.Livehttp://www.blogger.com/profile/01276820113926403488noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-5661625931842783440.post-61515084133755584852008-11-13T13:40:00.000-08:002008-11-13T13:52:29.674-08:00Min familie<div><br /><br /><div><br /><br /><br /><div>Nå har jeg en mor, far, to brødre og en søster her i Ecuador. Mye kan sies om forskjellene i familielivet i Norge og i Ecuador, men jeg vil nøye meg med a fortelle om en spesielt hyggelig opplevelse.<br /><br />Jeg føler at familien min er ganske spontan. Enten dét, eller så planlegger de ting uten at jeg får det med meg. Det er forresten ganske sannsynlig, ettersom jeg ikke snakker flytende spansk helt enda. Hvertfall; mandagskveld etter kveldsmat dro hele familien ut på trim-tur. For meg fortonte det hele seg litt komisk – jeg har hvertfall aldri vært meg på noen fellesfamiliær joggetur noen gang. Plutselig stakk vi innom en onkel og jeg fikk hilse på tanter og søskenbarn, svett og fæl som jeg var. Kvelden ble avsluttet med en slik trimvideo som var allemannseie på 90-tallet, men med et tydelig latinamerikansk preg- for salsa, rumba og samba stod på programmet. Snakk om familieaktivitet! Jeg er imponert.<br /><br />Nå skal jeg bare meddele dere en ting til. Jeg har lagt merke til at mange tilbringer kveldene i bilen, alene eller sammen med familien. Hva de gjør der er litt ymse – de kjører hvertfall ikke. Jeg spurte broren min hvorfor så mange satt i bilen. Bror svarte: ”Alle har biler her”. Jeg tror ikke jeg fikk fram spørsmålet mitt skikkelig.<br /></div><div>Her er noen bilder fra oppholdet vaart saa langt i Cuenca, Ecuador:</div><br /><br /><div>Team Ecuador i Parque Calderon<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhfoHMxtDzAuYGE6aMAOEDwDlHuBZf8o7OFRwJoUVFUDdE45brOwSP1IMUWk-jOVZMB60AiE_ufTX9xoF_ojW8I1yy-51dgMErigd8Ov7g6UzweM0ZeSfPewbSMYdBJ6Dr6pniWDlRhUo8/s1600-h/IMG_1818.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5268262274255406546" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhfoHMxtDzAuYGE6aMAOEDwDlHuBZf8o7OFRwJoUVFUDdE45brOwSP1IMUWk-jOVZMB60AiE_ufTX9xoF_ojW8I1yy-51dgMErigd8Ov7g6UzweM0ZeSfPewbSMYdBJ6Dr6pniWDlRhUo8/s320/IMG_1818.jpg" border="0" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhKo3daq3vjfkXgk9VZiMMmGKg9XBAPedCV3xweEHG1iJivXtmqn2aEvL2V-BBFomBnieZWvwHL0iEeuKp2VobnQVsLunjXTS8wqsBLS3e_Ucr5-VrrMBcj9D6DZTKWl8fzAaS7BLX4u2k/s1600-h/P1010057.JPG"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5268262280160188242" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhKo3daq3vjfkXgk9VZiMMmGKg9XBAPedCV3xweEHG1iJivXtmqn2aEvL2V-BBFomBnieZWvwHL0iEeuKp2VobnQVsLunjXTS8wqsBLS3e_Ucr5-VrrMBcj9D6DZTKWl8fzAaS7BLX4u2k/s320/P1010057.JPG" border="0" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj80_4i36_mbXen2sLHmlLLGmN0we-nFP_edXa0A8LSPRbzn9y4Z31dsqie1vpLPuHFncZzsh3issa_2NG3CFDxCigRsmJTFxl_salE7zCTt6m-P86sfv0OSyhLcXL3PK-oChSa0Nvtlic/s1600-h/P1010063.JPG"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5268262289848327330" style="FLOAT: left; MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj80_4i36_mbXen2sLHmlLLGmN0we-nFP_edXa0A8LSPRbzn9y4Z31dsqie1vpLPuHFncZzsh3issa_2NG3CFDxCigRsmJTFxl_salE7zCTt6m-P86sfv0OSyhLcXL3PK-oChSa0Nvtlic/s320/P1010063.JPG" border="0" /></a></div></div></div><br /><p>Vi faar enormt mye oppmerksomhet fra de ecuadorianske barna. Her vinker de til oss fra en buss.</p>Livehttp://www.blogger.com/profile/01276820113926403488noreply@blogger.com11tag:blogger.com,1999:blog-5661625931842783440.post-52706306404077838032008-11-02T11:22:00.000-08:002008-11-02T11:34:12.705-08:00Bienvenido a Ecuador!Saa har vi altsaa vaert her i en og en halv dag. Det er nydelig her! Masse fine folk som er veldig nysgjerrige paa oss, og ikke kan holde seg fra aa stirre. Saa langt synes vi at saa mye oppmerksomhet er kjempestas, men jeg kan se for meg at det vil bli litt vel mye av det gode etterhvert.<br /><br />Ok, litt Cuenca facts:<br /> - 2500 m over havet<br /> - terperaturer: omtrent som en litt kald sommerdag, men det kan ogsaa komme litt sol, og da er det varmt.<br /> - den tredje stoerste byen i Ecuador<br /> - 6 timers tidsforskjell fra Norge<br /> - Ganske utadvente og lite sjenerte folk (kan ogsaa bli paagaaende, saerlig naar de vil tjene penger paa oss "gringos" (hvite) eller selge noe)<br /><br />Det var de litt toerre faktaene. Regner med det blir litt mer av de "saftige" senere.<br /><br />Hasta la vista!Livehttp://www.blogger.com/profile/01276820113926403488noreply@blogger.com13tag:blogger.com,1999:blog-5661625931842783440.post-34301013842645237372008-10-27T04:04:00.000-07:002008-10-27T04:15:15.417-07:00Team Ecuador<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqF8DJccgaEkWw9_D5Sav-1X8Z-lltfYoRa7yfXiS05L7v8evNUfrfA9xcGrcWvlhUtFE6ltDuxnBtoPW5DtgtUOprOYGSR836HwdYz_JMLSFzCIk2Fr6_pxMm6XG6mH0DPYOBV56GLt4/s1600-h/Oktober+08+236.JPG"><img style="margin: 0pt 10px 10px 0pt; float: left; cursor: pointer; width: 214px; height: 320px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqF8DJccgaEkWw9_D5Sav-1X8Z-lltfYoRa7yfXiS05L7v8evNUfrfA9xcGrcWvlhUtFE6ltDuxnBtoPW5DtgtUOprOYGSR836HwdYz_JMLSFzCIk2Fr6_pxMm6XG6mH0DPYOBV56GLt4/s320/Oktober+08+236.JPG" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5261788441540959890" border="0" /></a>Her er dei, dei fire barske som snart skal dra til eit anna kontinent.<br /><br />Det er dei fire som skal leve i saman i fem månedar, i gode og vonde dagar.<br /><br />Det er dei fire som skal oppleve alt saman; vere triste, glade og fortvila.<br /><br />Dei fire er Team Ecuador.<br />Malene, Live, Kristin og Bente.Livehttp://www.blogger.com/profile/01276820113926403488noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-5661625931842783440.post-56846886233237127602008-10-22T15:08:00.000-07:002008-10-22T15:11:11.883-07:00En ukeI dag har vi vasket vegger og tak, inni kjøkkenskap og bak fryseren. Så selv om vi mentalt sett ikke helt har innsett at vi snart flyr avgårde vil omgivelsene våre før eller senere tvinge oss til å forstå.Livehttp://www.blogger.com/profile/01276820113926403488noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5661625931842783440.post-24736737524969139842008-10-15T15:25:00.000-07:002008-10-15T15:38:24.033-07:00I dag har vi fastet.<br />Ikke på mat å drikke - det har vi hatt i rikelig monn.<br /><br />En hel natt og en halv dag (frem til kl. 15.00) har vi avstått fra samtale og andre forstyrrende elementer. Ingen har sagt et ord, alle mobiler har vært slått av og ingen datamaskiner har vært oppslåtte.<br /><br />For noen ble det like rolig på innsiden som på utsiden. For andre ble det for mye tenking.<br />Ikke alle likte stillheten, andre elsket den.<br /><br />Det som hvertfall er sikkert, er at hodet mitt nesten sprengte da alle begynte å snakke igjen (og det til de grader!).Livehttp://www.blogger.com/profile/01276820113926403488noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5661625931842783440.post-55039185187739340902008-09-28T01:06:00.000-07:002008-09-28T01:08:41.935-07:00I går så jeg en elg. Ikke gjennom bilvinduet, denne gangen, men "live" og på 10-15 meters avstand. Endelig kan jeg kalle meg en ekte nordmann!Livehttp://www.blogger.com/profile/01276820113926403488noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-5661625931842783440.post-43841945761232895122008-09-21T10:23:00.000-07:002008-09-21T10:29:54.416-07:00Høst er penest i Hurdal<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjsfHjG8Axm_Uj_Pdp87GLyCorEMIhgPMUG0AwFaz1CLc1Ffu-eteytt4tPde6NyqxToia5KS7IyhsqMPJiWe3pI1jzEY73feMJSjOWO-J8NIpm8PGA-gmNhgpbUuuQ21IfY0LOrrhtonU/s1600-h/IMG_1769.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5248527824025170274" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjsfHjG8Axm_Uj_Pdp87GLyCorEMIhgPMUG0AwFaz1CLc1Ffu-eteytt4tPde6NyqxToia5KS7IyhsqMPJiWe3pI1jzEY73feMJSjOWO-J8NIpm8PGA-gmNhgpbUuuQ21IfY0LOrrhtonU/s320/IMG_1769.jpg" border="0" /></a><br />Hurdalsskogen<br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi5WIkJ44UsUTWJA9FNFWA0N4TrFamfnrA0Uba3CDTyjl3Jk_P2fNXuue3J11hPFp7pCpgyth5D2F541lzwTgv6sRQBQulNmMZr10xo1ikW3H4HAtt643iz_ajAVgfD5gmcAv8CSrh9qu4/s1600-h/IMG_1771.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5248527829154817922" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi5WIkJ44UsUTWJA9FNFWA0N4TrFamfnrA0Uba3CDTyjl3Jk_P2fNXuue3J11hPFp7pCpgyth5D2F541lzwTgv6sRQBQulNmMZr10xo1ikW3H4HAtt643iz_ajAVgfD5gmcAv8CSrh9qu4/s320/IMG_1771.jpg" border="0" /></a><br />3/4 av team Ecuador<br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj33xvKfKxhcXdwqoirWEv76ZQkDsfboV8u2njIv4RuLmtdkG3uHIaYiEgRBSlgu0MnQv99kNtuUNVXPAsVwOY9IW0EaHoGC4ef4uRft72J2x_nvHaSOEzyUIhrISA0TnYW8U90RJMqFlw/s1600-h/IMG_1772.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5248527833540146530" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj33xvKfKxhcXdwqoirWEv76ZQkDsfboV8u2njIv4RuLmtdkG3uHIaYiEgRBSlgu0MnQv99kNtuUNVXPAsVwOY9IW0EaHoGC4ef4uRft72J2x_nvHaSOEzyUIhrISA0TnYW8U90RJMqFlw/s320/IMG_1772.jpg" border="0" /></a>Livehttp://www.blogger.com/profile/01276820113926403488noreply@blogger.com8tag:blogger.com,1999:blog-5661625931842783440.post-75054344700313672472008-09-16T09:11:00.000-07:002008-09-16T09:38:32.945-07:00Observasjonsrapport uke 38Etter jeg ankom hus nr. 6 i Hurdal, har det skjedd et par forandringer, både i mine vaner og i mine egenskaper. Positive forandringer, vil jeg si, for det meste. For det første har jeg beveget meg fra å oppfatte dansk som et totalt uforståelig språk, til å synes at det går an å forstå store deler av det som blir sagt. Dette er positivt på flere måter. Jeg tror det er god trening for språkøret å måtte anstrenge seg litt for å skjønne det som blir sagt. Dessuten må det også nødvendigvis være godt for Miriam å ikke bli møtt med ansikter som ser ut som spørsmålstegn hver gang hun sier noe.<br /><br />Forandring nummer to går på husarbeid. Jeg hadde virkelig trodd at det å flytte hjemmefra bød på flere huslige arbeidsoppgaver, men det har det altså ikke gjort. Hvertfall ikke i særlig ubehagelig grad. Her i huset gjør man det man trives med å gjøre. Det har resultert i at vasking og matlaging går lekende lett. For min del vil dette si mer klesvasking og borddekking, men mye mindre badvasking og golvvasking. Passer meg utmerket!<br /><br />Den siste forandringen jeg har bitt meg særlig merke i, er TV-titting. En skulle aldri tro at med min instilling til TV og internatlivets sosiale travelhet skulle føre til noen TV-titting. Men sannheten er at når noen beboere har et program de følger med på, er det veldig lett for andre beboere å henge seg på. Jeg har sikkert sett mer TV på disse tre ukene enn jeg har i løpet av det siste året. Det høres ut som vanvittig mye TV. Men det er det ikke. Jeg har bare aldri giddet å sette meg ned foran TV før nå.Livehttp://www.blogger.com/profile/01276820113926403488noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-5661625931842783440.post-5313329542829229022008-09-04T14:43:00.000-07:002008-09-04T14:55:23.395-07:00GullsmedeneJeg skriver dette innlegget på et tidspunkt da jeg egentlig burde vært i seng - kun for å dele med dere at jeg har møtt verdens mest fantastiske ektepar. Goldsmith heter de, og er for meg et bevis på at kjærlighet er en fornybar ressurs som ikke går tom selv om man deler ut til alle man møter på veien. Jeg har innsett at man fort kan ende opp med et stort, brennende hjerte dersom man stadig bruker tid sammen med selveste oppfinneren av kjærlighet. Det er vel en sjanse å ta?Livehttp://www.blogger.com/profile/01276820113926403488noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-5661625931842783440.post-62782985568523842342008-09-03T11:36:00.000-07:002008-09-03T11:42:03.713-07:00Og man har allerede oppdaget en fatal feil; man kan ikke snakke om kultur som noe som er felles for et folk som lever i et samfunn. Kultur er noe som kan variere fra person til person, ut i fra hvilke forestillinger man lager seg i forhold til forskjellige ting. Man vil derfor kunne komme til å skjære alle over en kam dersom man bruker ordet "kultur" på feil måte. Her på GUS vil vi hvertfall passe på hvordan vi formulerer oss fremover!Livehttp://www.blogger.com/profile/01276820113926403488noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5661625931842783440.post-18171614693416170092008-08-29T05:35:00.000-07:002008-08-29T05:49:16.465-07:00Tradisjoner<div>Allerede etter et par dager på GUS har vi opprettet en tradisjon; bolleonsdag. Dette er en tradisjon på tross av at vi kun har gjort det én gang, fordi det er noe vi har tenkt til å fortsette med hver eneste onsdag før den store utreisen. Alle på huset skal ha et opphold i et spansktalende land, og vi fant derfor ut at en regelmessig tilegning av språkkunnskaper ikke er noen dum idé. Hver bolleonsdag skal vi lære oss spansk.<br /></div><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjSzF7ISqBQoYT0F9KmEfiVv5o-rfNAQ4p1a3ce4FmGkZEWWcNkhLN61xCsNtNNC-JzqVOMyWLm3QCtz0sqqYrMMLrw4_fyUQIBg6T62Qt77KoAt4LoVdvgnV7iC5TPNjuFF5KvU4HDdr8/s1600-h/IMG_1747.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5239920020175744610" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjSzF7ISqBQoYT0F9KmEfiVv5o-rfNAQ4p1a3ce4FmGkZEWWcNkhLN61xCsNtNNC-JzqVOMyWLm3QCtz0sqqYrMMLrw4_fyUQIBg6T62Qt77KoAt4LoVdvgnV7iC5TPNjuFF5KvU4HDdr8/s320/IMG_1747.jpg" border="0" /></a></div><div> </div><div>Bollebaker Karina og Bollebaker Sigrid</div><div> </div><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGiGskOUY86gL0GxQOxiZntpMk6-9RTw2e-MvcjsYuA53TzXL40x0EkH8_9njwhVOEofq4Y0kteEXn7M6mGmp2L4c-A17Rz3Ym_dbV9I8NCywE_jy4Vp-LMZzj3cKAoyCnSev8G851OSE/s1600-h/IMG_1749.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5239920024484437954" style="CURSOR: hand" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiGiGskOUY86gL0GxQOxiZntpMk6-9RTw2e-MvcjsYuA53TzXL40x0EkH8_9njwhVOEofq4Y0kteEXn7M6mGmp2L4c-A17Rz3Ym_dbV9I8NCywE_jy4Vp-LMZzj3cKAoyCnSev8G851OSE/s320/IMG_1749.jpg" border="0" /></a></div>Livehttp://www.blogger.com/profile/01276820113926403488noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-5661625931842783440.post-1558257054913873472008-08-26T05:18:00.000-07:002008-08-26T05:37:59.440-07:00StartenDer var startskuddet gått av, og sommerferien for min del avsluttet. For dem som ikke er oppdatert med mine planer, har jeg begynt på Gå Ut Senteret i Hurdal, og skal i løpet av året oppholde meg 4,5-5 måneder i Ecuador. Her på bloggen vil jeg forhåpentligvis få dele opplevelser med dem som er interessert i å vite hvordan vi har det.<br /><br />Akkurat nå skjer det veldig mye, både på internater og i skolebygningen i Hurdal. Man skal bli kjent me de rundt 30 andre elevene som går på STK-linja (studium i tverrkulturell kommunikasjon), og helst litt ekstra godt med de man bor sammen med på internatet og dem man er på team med. Samtidig er det uvant å bo sammen med så mange som jeg ikke kjenner fra før, og dette oppleves som en helt ny måte å bli kjent på. Her er det umulig å på noen måte "gjemme seg" for de man bor sammen med, og irritasjonsmomenter må tas opp med de andre i gruppa så fort som mulig. På samme måte krever denne måten å leve på et veldig åpent klima i gruppa, og dette gjør det lettere for oss å knytte oss til hverandre. Selv om vi kun har kjent hverandre i 3 dager, har utviklingen gått ganske fort!<br /><br />Vi har ikke kommet veldig langt med det faglige enda, men temaene ser veldig spennende og utfordrende ut. Jeg tror vi må komme til jobbe med å åpne sinnet vårt for kulturer og mennesker som opptrer annerledes, og virkelig legge oss i selen for å forstå hvordan andre tenker.<br /><br />Dette er alt jeg kan komme opp med nå. Tanker og opplevelser går litt i surr, og det krever litt tid for å få samlet alt i et noenlunde forståelig system. Kommentér gjerne, det blir jeg glad for!Livehttp://www.blogger.com/profile/01276820113926403488noreply@blogger.com3