Farvel, Guayaquil

Nå har vi vært i byen som vi til å begynne med ikke var så glade i i nesten to måneder. Vi har vendt oss til synet av søppel og fattigdom, lyder og lukter – alt det som tidligere gjorde at Cuenca trakk en fordel i vår bedømmelse av byene. Men dette stedet har også sin skatt, som vi har vært så heldige å få lære å kjenne; menneskene i denne byens åpenhet, gjestfrihet og elskverdighet likner ikke noe annet jeg før har sett.

Det var kanskje med enda tyngre hjerte enn sist at vi har avsluttet en del av oppholdet vårt her i Ecuador for å begynne på den aller siste delen i fjellene. Avskjeden med den ecuadorianske familien som vi har bodd så tett sammen med, og våre to gode venner Mario og Miguel, var absolutt verst. Bønnestunden sammen med guttene og minnet om lille Paul som hylte ut av vinduet i leiligheten da vi klatret inn i taxien for å dra er øyeblikk vi kommer til å huske på.

Nå er vi godt installert i den nye leiligheten vår i Cañar. Her er veldig mye finere og renere enn i Guayaquil – men fy så kaldt det er! Det er uvant å skulle ta på seg ullundertøy og tjukke jakker etter oppholdet i Guayaquil, hvor vi helst hadde på oss minst mulig. Men, vi ser på det som en grei overgang til å komme hjem til et kaldt og snøkledd Norge.

Miguel

Mario, Andrés, Kathy,oss og Grete paa bursdagsfesten

Kathy og Malene fyller aar: Kathy blir 18, mens Malene blir 20

Jorge og jentene

Fire av de seks barna i familien García; (f.v.) Naomi, Israel, Paul og Rebeca

Aller siste dagen i Guayaquil tok vi med barna paa Malecón