On the road again

Dersom du har fulgt med paa min medreisende Kristin Skjoetskifts blogg i det siste, vet du kanskje at Cañar, byen hvor vi bor, kanskje ikke er det mest urbane og folkerike stedet paa jord. Vel er det koselig paa hytta vaar paa fjellet, men i lengden kan det kanskje bli litt vel mye ullstilongs og peisfyring. Etter x antall uker paa hyttetur, fikk vi litt smaasted-angst, og bestemte oss for aa dra paa ferie til hovedstaden Quito.

Mye kan sies om vaare opplevelser i storbyen - for de er mange og gode - men jeg vil likevel ikke fortelle om alle attraksjonene som er aa finne der. Det kan Kristin, som er litt mer glad i detaljer, faa ta seg av. Vaare eventyr startet i Baños, der de fortiden feirer karneval med aa dynke hverandre i vann og skum paa spraybokser. Dette er en naturperle omgitt av hoeye fjell, fossefall, en vulkan og varme kilder. Her fikk vi proeve oss baade i det vaate og det luftige element - hvertfall noen av oss. Turen gikk videre til hovedstaden, og her startet vaare opplevelser i en evig lang koe.

Bak oss i koen stod nemlig en merkelig skapning med cowboyhatt som snart skulle bli vaar nye venn. Det var tyskeren Bastian - som i og for seg er verdt et helt antropologistudie. The funny Farmer and the crazy Christians, som den litt rare sammensetningen av folk kalte seg selv, hadde en fin tid sammen som forlatte europeere i Soer-Amerikansk karnevalsfeiring. Og karnevalsfeiring er ikke noe aa spoeke med! Her slipper ingen unna - gamle, unge, kvinner og menn dynker hverandre i det de har for haanden. Det vaere seg boetter med vann, skum, egg og mel, og andre matvarer. Her ser du bilde av tre slitne, klissvaate karnevalslekere.

Man kan heller ikke vaere i Ecuador uten aa besoeke streken som deler jordkula i sine to respektive halvdeler, nemlig ekvatorlinja (ja, det er nok derfor Ecuador heter det det gjoer). Malene og Live staar her paa hver sin side av jorda. Ganske sykt, eller hva?