Naar en drar saa langt som det jeg har gjort naa, maa man begynne helt paa nytt igjen aa laere en hel del elementaere ting. Det aa snakke, aa spise riktig, aa bruke det riktige kroppsspraaket faller oss ganske naturlig naa man er i vandte omgivelser, men kan vaere vanskelig aa faa til i et nytt samfunn et annet sted i verden. Fordelen med aa starte fra baann av, slik vi gjoer naa, er at vi ser stor fremgang i laeringen. Her er noen smaa og store prestasjoner fra min side:
- Jeg har vasket klaer for haand, og det ble nesten rent. Mer effektivt enn vaskemaskinen, skulle det senere vise seg.
- Ettersom kniv og gaffel kun er til bruk paa restaurant, er skjeen omtrent det eneste spiseredskapet som brukes i hjemmene her i Ecuador. I dag spiste jeg altsaa koteletter med skje.
- Vi kommer oss fra sted til sted med taxi og buss uten problemer - paa spansk!
- Vi har saalangt overlevd trafikken her, til tross for at ingen egentlig foelger trafikkreglene her. En prestasjon, vil jeg si.
- Vi har klart aa holde oss friske, til tross for uhygieniske tilstander rundt omkring.
Andre mer eller mindre interessante opplysninger:
- Det tok meg nesten uke foer jeg saa en eneste edderkopp, men den var til gjengjeld det stoerste jeg noen gang har sett. Det var forsaavidt ogsaa en prestasjon, ettersom denne typen sjelden viser seg for folk.
- Her i Cuenca er vi litt trafikkfarlige, har vi funnet ut. Folk klarer ikke aa holde oeynene sine paa veien naar de kjoerer bare av forundring over vaar hvite hud.