torsdag 4. september 2008

Gullsmedene

Jeg skriver dette innlegget på et tidspunkt da jeg egentlig burde vært i seng - kun for å dele med dere at jeg har møtt verdens mest fantastiske ektepar. Goldsmith heter de, og er for meg et bevis på at kjærlighet er en fornybar ressurs som ikke går tom selv om man deler ut til alle man møter på veien. Jeg har innsett at man fort kan ende opp med et stort, brennende hjerte dersom man stadig bruker tid sammen med selveste oppfinneren av kjærlighet. Det er vel en sjanse å ta?

4 kommentarer:

Marianne sa...

Hm. Eg håper at eg får oppleve slik kjærlighet.
Amen.

Ingeborg sa...

Eg veit dessverre ikkje kvifor pingvinane liker små runde steinar. Men antakeleg ikkje fordi dei tykkjer dei er fine. Kanskje fordi dei er lett tilgjengelege og fordi dei eignar seg til oppfostring av egg. Berre rein spekulasjon.

Anonym sa...

Mmmm. Lives tanker og refleksjoner er like opploeftende aa hoere om i Israel, som i Norge. Solcelle-kjearlighet til deg!

Live sa...

Hihi, solcelle-kjærleik! Den moderne og nytenkende Ruth kontekstualiserer sin nye kunnskap:) Eg e vindmølle-glad i deg, Ruth:)