En uke

I dag har vi vasket vegger og tak, inni kjøkkenskap og bak fryseren. Så selv om vi mentalt sett ikke helt har innsett at vi snart flyr avgårde vil omgivelsene våre før eller senere tvinge oss til å forstå.

I dag har vi fastet.
Ikke på mat å drikke - det har vi hatt i rikelig monn.

En hel natt og en halv dag (frem til kl. 15.00) har vi avstått fra samtale og andre forstyrrende elementer. Ingen har sagt et ord, alle mobiler har vært slått av og ingen datamaskiner har vært oppslåtte.

For noen ble det like rolig på innsiden som på utsiden. For andre ble det for mye tenking.
Ikke alle likte stillheten, andre elsket den.

Det som hvertfall er sikkert, er at hodet mitt nesten sprengte da alle begynte å snakke igjen (og det til de grader!).

I går så jeg en elg. Ikke gjennom bilvinduet, denne gangen, men "live" og på 10-15 meters avstand. Endelig kan jeg kalle meg en ekte nordmann!

Høst er penest i Hurdal

Hurdalsskogen

3/4 av team Ecuador

Observasjonsrapport uke 38

Etter jeg ankom hus nr. 6 i Hurdal, har det skjedd et par forandringer, både i mine vaner og i mine egenskaper. Positive forandringer, vil jeg si, for det meste. For det første har jeg beveget meg fra å oppfatte dansk som et totalt uforståelig språk, til å synes at det går an å forstå store deler av det som blir sagt. Dette er positivt på flere måter. Jeg tror det er god trening for språkøret å måtte anstrenge seg litt for å skjønne det som blir sagt. Dessuten må det også nødvendigvis være godt for Miriam å ikke bli møtt med ansikter som ser ut som spørsmålstegn hver gang hun sier noe.

Forandring nummer to går på husarbeid. Jeg hadde virkelig trodd at det å flytte hjemmefra bød på flere huslige arbeidsoppgaver, men det har det altså ikke gjort. Hvertfall ikke i særlig ubehagelig grad. Her i huset gjør man det man trives med å gjøre. Det har resultert i at vasking og matlaging går lekende lett. For min del vil dette si mer klesvasking og borddekking, men mye mindre badvasking og golvvasking. Passer meg utmerket!

Den siste forandringen jeg har bitt meg særlig merke i, er TV-titting. En skulle aldri tro at med min instilling til TV og internatlivets sosiale travelhet skulle føre til noen TV-titting. Men sannheten er at når noen beboere har et program de følger med på, er det veldig lett for andre beboere å henge seg på. Jeg har sikkert sett mer TV på disse tre ukene enn jeg har i løpet av det siste året. Det høres ut som vanvittig mye TV. Men det er det ikke. Jeg har bare aldri giddet å sette meg ned foran TV før nå.

Gullsmedene

Jeg skriver dette innlegget på et tidspunkt da jeg egentlig burde vært i seng - kun for å dele med dere at jeg har møtt verdens mest fantastiske ektepar. Goldsmith heter de, og er for meg et bevis på at kjærlighet er en fornybar ressurs som ikke går tom selv om man deler ut til alle man møter på veien. Jeg har innsett at man fort kan ende opp med et stort, brennende hjerte dersom man stadig bruker tid sammen med selveste oppfinneren av kjærlighet. Det er vel en sjanse å ta?

Og man har allerede oppdaget en fatal feil; man kan ikke snakke om kultur som noe som er felles for et folk som lever i et samfunn. Kultur er noe som kan variere fra person til person, ut i fra hvilke forestillinger man lager seg i forhold til forskjellige ting. Man vil derfor kunne komme til å skjære alle over en kam dersom man bruker ordet "kultur" på feil måte. Her på GUS vil vi hvertfall passe på hvordan vi formulerer oss fremover!