I går så jeg en elg. Ikke gjennom bilvinduet, denne gangen, men "live" og på 10-15 meters avstand. Endelig kan jeg kalle meg en ekte nordmann!

Høst er penest i Hurdal

Hurdalsskogen

3/4 av team Ecuador

Observasjonsrapport uke 38

Etter jeg ankom hus nr. 6 i Hurdal, har det skjedd et par forandringer, både i mine vaner og i mine egenskaper. Positive forandringer, vil jeg si, for det meste. For det første har jeg beveget meg fra å oppfatte dansk som et totalt uforståelig språk, til å synes at det går an å forstå store deler av det som blir sagt. Dette er positivt på flere måter. Jeg tror det er god trening for språkøret å måtte anstrenge seg litt for å skjønne det som blir sagt. Dessuten må det også nødvendigvis være godt for Miriam å ikke bli møtt med ansikter som ser ut som spørsmålstegn hver gang hun sier noe.

Forandring nummer to går på husarbeid. Jeg hadde virkelig trodd at det å flytte hjemmefra bød på flere huslige arbeidsoppgaver, men det har det altså ikke gjort. Hvertfall ikke i særlig ubehagelig grad. Her i huset gjør man det man trives med å gjøre. Det har resultert i at vasking og matlaging går lekende lett. For min del vil dette si mer klesvasking og borddekking, men mye mindre badvasking og golvvasking. Passer meg utmerket!

Den siste forandringen jeg har bitt meg særlig merke i, er TV-titting. En skulle aldri tro at med min instilling til TV og internatlivets sosiale travelhet skulle føre til noen TV-titting. Men sannheten er at når noen beboere har et program de følger med på, er det veldig lett for andre beboere å henge seg på. Jeg har sikkert sett mer TV på disse tre ukene enn jeg har i løpet av det siste året. Det høres ut som vanvittig mye TV. Men det er det ikke. Jeg har bare aldri giddet å sette meg ned foran TV før nå.

Gullsmedene

Jeg skriver dette innlegget på et tidspunkt da jeg egentlig burde vært i seng - kun for å dele med dere at jeg har møtt verdens mest fantastiske ektepar. Goldsmith heter de, og er for meg et bevis på at kjærlighet er en fornybar ressurs som ikke går tom selv om man deler ut til alle man møter på veien. Jeg har innsett at man fort kan ende opp med et stort, brennende hjerte dersom man stadig bruker tid sammen med selveste oppfinneren av kjærlighet. Det er vel en sjanse å ta?

Og man har allerede oppdaget en fatal feil; man kan ikke snakke om kultur som noe som er felles for et folk som lever i et samfunn. Kultur er noe som kan variere fra person til person, ut i fra hvilke forestillinger man lager seg i forhold til forskjellige ting. Man vil derfor kunne komme til å skjære alle over en kam dersom man bruker ordet "kultur" på feil måte. Her på GUS vil vi hvertfall passe på hvordan vi formulerer oss fremover!

Tradisjoner

Allerede etter et par dager på GUS har vi opprettet en tradisjon; bolleonsdag. Dette er en tradisjon på tross av at vi kun har gjort det én gang, fordi det er noe vi har tenkt til å fortsette med hver eneste onsdag før den store utreisen. Alle på huset skal ha et opphold i et spansktalende land, og vi fant derfor ut at en regelmessig tilegning av språkkunnskaper ikke er noen dum idé. Hver bolleonsdag skal vi lære oss spansk.

Bollebaker Karina og Bollebaker Sigrid

Starten

Der var startskuddet gått av, og sommerferien for min del avsluttet. For dem som ikke er oppdatert med mine planer, har jeg begynt på Gå Ut Senteret i Hurdal, og skal i løpet av året oppholde meg 4,5-5 måneder i Ecuador. Her på bloggen vil jeg forhåpentligvis få dele opplevelser med dem som er interessert i å vite hvordan vi har det.

Akkurat nå skjer det veldig mye, både på internater og i skolebygningen i Hurdal. Man skal bli kjent me de rundt 30 andre elevene som går på STK-linja (studium i tverrkulturell kommunikasjon), og helst litt ekstra godt med de man bor sammen med på internatet og dem man er på team med. Samtidig er det uvant å bo sammen med så mange som jeg ikke kjenner fra før, og dette oppleves som en helt ny måte å bli kjent på. Her er det umulig å på noen måte "gjemme seg" for de man bor sammen med, og irritasjonsmomenter må tas opp med de andre i gruppa så fort som mulig. På samme måte krever denne måten å leve på et veldig åpent klima i gruppa, og dette gjør det lettere for oss å knytte oss til hverandre. Selv om vi kun har kjent hverandre i 3 dager, har utviklingen gått ganske fort!

Vi har ikke kommet veldig langt med det faglige enda, men temaene ser veldig spennende og utfordrende ut. Jeg tror vi må komme til jobbe med å åpne sinnet vårt for kulturer og mennesker som opptrer annerledes, og virkelig legge oss i selen for å forstå hvordan andre tenker.

Dette er alt jeg kan komme opp med nå. Tanker og opplevelser går litt i surr, og det krever litt tid for å få samlet alt i et noenlunde forståelig system. Kommentér gjerne, det blir jeg glad for!